Ka gjør man, når man plutselig meste en så nær og kjær venn? Koss står man i det, koss kjæm vi oss videre, uten dæ? Det e følelsa i sving, men av så ond sort som vi aldri har kjent på før. Det føles så meiningsløst, og så ekstremt urettferdig. Gode, snille, omtenksomme, artige og inkluderende Trinemor, det knuse hjertan vårres at du mått gå.
Kvar dag med dæ va ein fest. Med verdens mest smittsomme latter, va det heilt umulig å ikke bit på. Du konnj flir av alt. Og vi har tatt oss i fleir gång dæm siste to ukan her, mett i bunnløs sorg og elendigheit, å flir av nå heilt meiningsløst fordi «Derre hadd Trine flira av vess ho hadd hørd». Ferr det va jo sånn du va, foill i humor og godt humør. Og sånn låvve vi at vi ska minnes dæ, for alltid. Vi bli nødt te å snakk om dæm siste dagan vi hadd ilag, Trine, for dæm va så god. Og som vi snakka om både underveis den helga, og no i ettertid, du va «on fire». Vi e heilt sekker på at aill som har kommi i kontakt med dæ, skjønne ka vi snakke om. Det e bære ingen av oss som skjønne at det skoill bli den siste helga vårres ilag. På torsdag hadd ein av oss bursdag, og du va ein av dæm som tok dæ tia te å pynt opp biln med ballonga og alt som høre med på en bursdag. Vi flira oss heile vein te Trondheim, og gleda oss skikkelig te dan vi skoill ha ilag, ein stor og god gjeng. Det vart ordentlig jubel rundt bordet når meldinga tikka inn, du fikk bytta bort vakta di neste lørdag så du konnj bli med på Zanzibar og Stiv kuling-konsert. Det va nemlig lite du likt så godt som å treff gode venna på zanzi, og vess Stiv kuling spælt i tillegg? Heilt perfekt! Vi satt på Solsiden på timesvis i gode venners lag. Du bestilt dæ både ein og to frozen margaritas, og som du sa etter du va færdi med den: «I dag ska æ bære drekk frøssi drikke åsså!». Lattern bredd sæ over bordet, det va bære du som konnj kom med sånne kommentara. Kor tok du det fra liksom. Det e ingen som va så kjapp i replikken som du! «Hei, vorri veldig fint om dåkk hadd konnja dempa dåkk 10%. Takk», sa servitørn. Det sendtes nånn blikk over bordet, nånn øyenbryn som hæva sæ litt ekstra høgt, og ca 1 minutt seinar, va vi på tur ut døra. Vi må finnj en ny plass å flir, her kan vi itj sett.Så vi rusla no helt te nabobarn vi da. Ferr der hadd dæm frøssidrikke nemlig. Dan etterpå skoill vi kjør heimover igjen, og det rakk itj å gå ei tim eingång fra vi kom heim, te vi møttes igjen på zanzibar og quiz. Vi vesst det kom te å bli travelt når vi kom heim, så du sminka dæ for kveilln lik så godt før vi for fra Trondheim du. Ferr du veit, «alt som e gjort!». Vi veit at herre e et uttrykk som kjæm te sirkuler blant gjengen vårres for alltid. Ferr Trine likt, ja alt som kan værra gjort på forhånd, det e vanvetti godt! Å værra forberedt e ein vanvetti god ting, så her tar vi absolutt lærdom av dæ. Det tar oss inn på dæ og klokka. Det va ingen så presis som du, og vi e mang som kan lær litt av dæ der og.
Skoill vi møtes klokka 18, så kan man værra sekker på at du sto i stua 17.59, og du va itj fremmed for å komma enda tiliar heller. Det vise oss kor my du likt dæ blant vennan din Trine, og det e vi så glad ferr. Og va det sånn at resten va sein, så gjor det ingenting, for du hadd nåkkå å fortell uansett, og det va heilt umulig å ikke kos sæ når du va i rommet. Trine va på plass, og da va festen i gang. Allerede på lørdan etter trondheimstur og quizkveld på zanzibar, snakka du om neste helg som du fikk ordna dæ fri te. Vi gleda oss aill. Men mest gleda vi oss over livet og kvar dag med dæ, Trine. Du va så glad i livet og det vi fant på. Det å gled sæ te neste helg, før helga e over, e ein god egenskap. Men den delt vi aill. Det va jo bestandig så arti når vi møttes og bære va ilag når helga kom. Men så har vi aill dagan imellom helga og da. Itj ein dag uten at vi va i kontakt med kvartennjer, enten på telefon, på ein kjøretur bære for å jarl litt, eller på handeturn. Skravla fikk vi te å gå uansett korr. «E du på jobb?». Det va godt å vessta at du va på jobb når vi skoill te Spar å handel. «E den eller den best?», «kor har du chorizon?», «kan dåkk itj ta inn det potetgullet», «men når e du færdi i dag egentlig?». Det va bære nånn av spørsmålan vi stilt, for du hadd jo stålkontroll på alt. Det å stå å plukk vara, men samtidig slå av ein kvardagsprat med dæ, va godt. Ja nånn gång va det no så kjedelig heim, at det va greitt å ta turn te Spar bære for å jarl litt i nånn minutt og. Vi veit at du såg folk, og at det va mang, som kanskje ikke kjent dæ så godt, men som læll danna sæ et varmt og godt bilde av dæ, etter ein handletur. Det va lett for kæm som helst å kom i prat med dæ. Serviceinnstilt, ja du må itj snakk. Du trivdes godt på spar, og vi trivdes godt med å ha dæ der. Du va så vekti ferr så mang, og det kan vi ikke få sagt nok. Snill, varm og omtenksom som få. Du såg aill i samma gjennom dæm snille øyan din. Så inkluderanes, det va bestandig godt å sett sæ lamme dæ. Ja ferr skoill det bli stilt og oppstå klein stemning nånn stan, hadd du alltid ein kommentar som bære redda alt. Og når folk e i gang med i flir, e my gjort og stemninga satt. T i navnet dett står for trofast, tolerant, tilfreds, trivelig og ja, litt toillåt da. R for raus, real, rettferdig, respektfull, redelig og ryddig. «Det e SÅ rotåt te mæ no, kan vi møtes ein annja plass?». Da skjønt vi rotet handla om ein eller to skitåttkoppa i vasken, så vi kom no læll. Vi trøngt jo itj å ring Roger eingång for å kom oss te zanzibar fra dæ! I for inkluderende, iderik, ivrig og intelligent. Du redda laget vårres fra bunnplassering på ein kvar quiz, og på siste quiz konnj du jammen mæ vokalisten på rosa helikopter og. N for nydelig, nysgjerrig og nøyaktig - du bynt å avklar koss og kæm som skoill værra sjåførn på Trondheimturn vårres sånn ca medta av september. Alt som e gjort! E for enestående, empatisk, ekte, energisk, elska og effektiv- det e nok ingen annjan enn dæ som klare å kom sæ fra jobb, heim og dusj, eta og stell sæ, for så å værra førstinj på plass på vors ei halvtim etter du gikk ut døra på spar. Du e umestelig, og etterlate et så stort tomrom at det e daga vi føle oss heilt utrøstelig og hjølpeslaus. Vi finnj trøst i å værra ilag, men læll så veit vi at ting aldri ska bli som før. Og det gjør så skikkelig ondt, Trine. Men vi veit korr gla du va i familien og vennan dine, og vi låvvi at vi ska hold ilag og hold godt omkring kvartennjer, når det bli vanskelig å værra oss. Ferr det bli mang sånne daga og kvelda, når døra åpne sæ, men det e aldri du som kjæm inn - med verdens beste latter like på slep. Lang tid ska gå før vi klare å forstå ka det e som har skjedd. Vi veit du hadd ønska at vi ska treffes og flir, og det gjør godt å konnj trekk på smilebåndet når vi sett å snakke om dæ. Og sånn ska det alltid værra te oss. Det e lov å værra lei sæ, men vi ska tenk på dæ og da ska vi smil igjen. Ferr nå ainna går ikke an. Takk for alt vi fikk opplevva ilag med dæ, Trine. For det og dæ e vi evig takknemlig. Vi treffes igjen. ♥
Sandra, Connie, Mari, Beate & Åsa ---- Minneordet ble også lest opp i kirka under begravelsen.
